CDO

Portfolio.com har en fantastisk visuell forklaringen av CDO’s (Collateralized Debt Obligations). Disse instrumentene har hovedrollen i de store problemene finanshusene i USA har om dagen. Anbefales.

Investeringstips

Terraskandalen er foreløpig siste runde i en rekke små og store skandaler når det gjelder langsiktig sparing. Bankene har solgt diverse spareprodukter som har vist seg å ikke være spesielt gode for sparerne. I dag kom jeg over en post hos indexuniverse som viser at det går an å investere i en portefølje som inneholder aksjer fra hele verden, samt obligasjoner, eiendom og råvarer, og bare betale 0,13% per år i forvaltingshonorar. Ja, det er ikke noe kommafeil, 0,13% total kostnad for forvaltning.

Dette er hva folk flest (og våre kommuner) bør investere i. Det er brede indekser til lave kostnader. Så kan man justere risikoen ved å velge høy andel obligasjonsindekser om man er litt konservativ, eller høy andel investering i nye markeder eller i vekstselskaper om man ønsker litt mer risiko.

Det begynner å bli dyrt når for eksempel Skagen skal ha 1% pluss 10% av fortjeneste utover 6% for sitt Skagen Vekst eller når DnB NOR normalt krever 2% (og opp til 3%) for sitt Aktiv Aksje. Forvalterne skal være meget dyktige for å forsvare kostnader som er mer enn 10 ganger høyere enn indeksfondene.

I etterkant av Terra-saken

I etterkant av Terra-saken er det mange som er etterpåkloke. Enkelte var imidlertid rimelige kloke på forhånd også. Tanta hos Calculated Risk skrev dette i begynnelsen av juni i år, altså FØR Terra reiste nordover for å anbefale Citigroup sine hedgefond.

Det er litt rørende å lese hva den ansvarlige for New Mexico’s investeringer sier om investeringen:

“We got very interested in them just because a broker brought them to our attention,” Chippeaux, 50, says. She says the investment is worth the risk because the fund may be able to get higher returns than it can from bonds. The council has purchased equity tranches from Bear Stearns, Citigroup (sic), Merrill Lynch and Morgan Stanley.

The council is relying on advice from bankers who are selling the CDOs, Chippeaux says. “We manage risk through who we invest with,” she says. “I don’t have a lot of control over individual pieces of the subprime.”…

Høres kjent ut? Vel, les hele posten (og alle de andre glimrende postene hos Calculated Risk). De har fått med seg hva som har skjedd i våre Nordlandskommuner også. Bare håper kommuner, og ikke minst, privatpersoner lærer at det bankene vil selge først og fremst gagner banken.

Dagens sitat

…kommer fra Sten A. Andersen i Norsk Rack Grossister (som overraskende nok ikke ser ut til å he egen hjemmeside).

I et intervju gjengitt hos side2.no diskuterer de Radioheads siste vri med å la publikum laste ned sin sisite plate og selv velge hvor mye de vil betale for den. Herr Andersen oppfordrer til boikott av Radiohead fordi de visstnok ødelegger for platebransjen nye artister og band:

- Det er å undergrave oss som jobber i denne bransjen her. Vi må ha noe å leve av for å jobbe videre og få fram nye, uetablerte artister. Hvis man skal hoppe bukk over den etablerte bransjen så kan Radiohead gjøre det, men hva med nye artister og band? De kan ikke gjøre det slik.

- Men det er jo flere artister som lanserer seg på andre plattformer enn fysisk plate først, gjennom eksempelvis eksklusive avtaler med iTunes eller mobilleverandører. Er dette annerledes?

- Det er ingen heldig utvikling det heller. Slippdatoen på det fysiske og det digitale produktet bør være den samme. Og hvis man begynner å få tre måneders gap så kan man legge ned hele bransjen.

- Har ikke du, som en del andre, tro på at det digitale markedet kommer til å ta over for det fysiske?

- Jeg tenker litt lengre enn nesa rekker. Jeg kan sikkert finne på noe annet å gjøre, men jeg tror det kan være uheldig hvis man skal begynne med en sånn digital verden, og at folk tenker at alt som ikke er fysisk skal være gratis. Det er enkelte aktører som virker å tro det.

Ja, huff, tenk om vi fikk en sånn digital verden hvor folk ikke går på bensinstasjonen for å kjøpe musikken sin.

Liar’s poker

En, i finanskretser i alle fall, kjent roman kalt Liar’s poker av Micheal Lewis beskriver livet som obligasjonsmegler på Wall Street og i London på 80-tallet. Den kan anbefales for alle som er litt interessert i den såkalte Terra-saken. ‘Hovepersonen’ i boken er obligasjonsmeglerne til Salomon Brothers i London.

Noen utdrag fra boka
Om nyvinningen verdipapiriserte boliglån (Collaterlized Mortgange Obligations - CMO):
Som for enhver innovasjon, nyvinningen skapte enorme inntekter for skaperne, Salomon Brothers og First Boston (en annet stort amerikansk meglerhus). Men samtidig skapte verdipapiriseringen ubalanse i markedet for boliglånsobligasjoner som før hadde skapt muligheter for obligasjonsmeglerne. En megler kunne ikke lengre anta at disse obligasjonene var billige, da det nå var mange flere kjøpere. De nye kjøperne (altså de som nå kjøpte CMO) reduserte avkastningen for boliglånsobligasjoner. Disse obligasjonene ble, for første gang, dyre.

Om å selge obligasjoner:
Jeg er nå overbevist om at det verste en kan gjøre med en telefon, uten å bryte loven, er å ringe noen man ikke kjenner og prøve å selge noe denne personen ikke trenger.

Om en hedge-strategi
Meglerne sa jeg skulle si til min kunde at han burde kjøpe obligasjoner med lang løpetid i AT&T (note: USAs Telenor), og samtidig selge statsobligasjoner med like lang løpetid. Dermed unngår man å være avhengig av obligasjonsmarkedet generelt, og kan innkassere gevinst når AT&T gir høyere avkastning enn statsobligasjonene. Det hørtes komplisert ut. Jeg ville være forsiktig. Jeg spurte om dette var risikabelt. Slapp av sa megleren. Kunden din vil få god avkastning…
(note: kunden i dette tilfellet tapte $65000 over natta på en investering på $3 mill)
… det var èn behagelig måte å se situasjonen på. Kunden min likte ikke å tape penger, men det var hans feil ikke min. Loven i obligasjonsmarkedet er caveat emptor, latin for ‘kjøper vær forsiktig!’. Jeg mener, han måtte ikke tro meg når jeg sa at AT&T-obligasjoner var en god ide. Uansett, hvem ble skadelidende bortsett fra kunden min (note: kunden var her en tysker som jobbet for en østerrisk bank)? Det var et viktig spørsmål fordi det viser hvordan slike katastrofer ble sett på hos Salomon. Tyskerens bank hadde tapt seksti tusen dollar. Bankens eiere, den østeriske stat, var derfor taperne. Tar vi det et skritt vidrere vil det si de østeriske skattebetalerne. Men sammenlignet med verdien av alle eiendelene i landet totalt sett, var seksti tusen dollar a latterlig liten sum. Med andre ord, det var hardt å ha sympati med andre enn han som gjennomførte handlene. Og han var delvis skyldig.

Fritt oversatt fra Engelsk. Som sagt les boka!

For vår lille historie er det bare å bytte ut CMO med TOB, London med London, Salomon med Citigroup og tysker i østerisk bank med rådmann fra Nordland.

Tilslutt. Hva skjedde med Salomon Brothers? Jo de ble i 1998 kjøpt opp av Citigroup!

Terra-ble investment advice

Terra-saken er vel kjent for de aller fleste nå. Fire kommuner i Nordland har satset fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen på investeringer hos Citibank, meglet av Terra.

Det virker (i media i alle fall) som om mange ikke skjønner helt hva investeringene går ut på. Velkommen til ‘Innføring i Tender Option Bonds - TOB’.

Litt bakgrunn:
I USA kan stater og kommuner utstede obligasjoner (altså låne penger) hvor rentene er skattefrie. Renter på obligasjoner utstedt av selskaper og sentralbanken må investorene betale skatt av (35%). Investorer vil kreve like høy avkastning etter skatt for alle obligasjoner som har samme risiko. Dermed kan kommuner utstede obligasjoner med lavere rente enn selskaper. I utgangspunktet burde denne renteforskjellen være lik skattesatsen (altså om et selskap må betale 10% rente, skal en kommune kunne få låne penger til 6.5% rente - utlånerne sitter da begge igjen med 6.5% etter skatt). Historisk sett har det vist seg at forskjellen er litt mindre enn skattesatsen for obligasjoner med lang løpetid (altså kommunene må betale feks 7% i vårt eksempel), mens dette korrigerer seg når det er kort tid igjen til innløsning (altså er renteforskjellen ‘riktig’ i forhold til skattesatsen for obligasjoner som snart skal innløses). Det betyr at man kan tjene penger ved å kjøpe disse obligasjonene med lang løpetid.

Dette ble oppdaget for lenge siden, og de store investorene i USA har tjent penger på dette i over 20 år.

Så til selve handelen:
Investorer skyter inn penger (la oss si 451 million) som blir satt i banken. En forvalter (Citibank) oppretter deretter en stiftelse som bruker dette bankinnskuddet som sikkerhet for å utstede obligasjoner (altså låne penger) med kort løpetid. I vårt tilfelle låner de 8 ganger innsatsen (altså 3.6 milliard). Disse pengene blir så brukt til å kjøpe obligasjoner med lang løpetid, altså de som ga høyere avkastning enn de ‘burde’. Stiftelsen tjener da forskjellen mellom avkastningen på obligasjonene med kort løpetid og avkastningen på obligasjonene med lang løpetid. Dette blir da betalt tilbake til investor etter at forvalter har tatt sitt honorar. I tillegg får investor renter på pengene som står i banken.

En stor risiko man har er renterisiko. Obligasjoner har fast rente, og dersom renten går opp, blir det dyrere å refinansiere de lånte pengene, mens de obligasjonene man har kjøpt (med lang løpetid) fortsatt gir den samme (lave) renten. Denne risikoen blir forsøkt eliminert ved at man inngår en avtale med en tredjepart om å betale inn en fastrente (altså den renten man regner med å motta fra obligasjonene man har kjøpt) og få utbetalt en flytende rente (altså den renten man regner med å måtte betale for de pengene man har lånt). Et såkalt rentebytte. Rentebyttet gjøres imidlertid i henhold til rentene på statspapirer (eller LIBOR - renten som banker betaler for å låne seg imellom - dvs renten som inkluderer skatt). Historisk sett har renten med og uten skattefordelen fulgt hverandre nøye (altså vært nøyaktig like etter at man har tatt hensyn til skatten).

Dermed skulle den eneste risikoen i hele denne kabalen være at kommunene i USA begynte å gå konkurs. Altså meget liten.

Så, hva gikk galt:
Det som da skjedde denne høsten var en serie uheldig ting. Først ble det oppdaget at bankene i USA har vært fryktelig slepphente med å låne ut penger til boliger. Mange begynner å få problemer med å betale tilbake, og bankene får dermed store tap. Det som forværrer problemet er at mange av lånene er pakket om, verdipapirisert (altså gjort om til verdipapirer) og solgt videre til andre investorer. Et av problemene har vært å vite hvem som sitter på tapene. Det viste seg også at bankene delvis har lovet å kjøpe lånene tilbake dersom det skulle vise seg at de faller i verdi. Dermed var det vanskelig å finne ut hvor stor eksponering den enkelt bank hadde. Bankene begynte nå å bli nervøse for å låne ut penger til hverandre.

Så hva skjer. Plutselig ingen som ville kjøpe de verdipapiriserte boliglånene. Bankene ble sittende med disse i fanget, og trengte å skaffe penger fra andre steder. Når man ikke kan selge det man vil, selger man det man kan. Så da ble aksjer og også obligasjoner utstedt av kommuner solgt. Noe som medført kraftig nedgang i prisene. Andre investorer ble nervøse, og solgte mere aksjer og mere obligasjoner for å kjøpe det sikreste som fins, nemlig sertifikater utstedt av sentralbanken. Prisen på dem gikk dermed opp (eller tilsvarende - rentene gikk ned).

Her kommer våre kjære TOBs inn i bildet igjen. Hva har skjedd siden sist. Jo, prisen på våre obligasjoner har gått ned. Ai. Prisen for å låne penger har gått opp. Aiai. Men heldigvis har vi delvis sikret oss gjennom vårt rentebytte. Eller, vent litt. Der skulle vi mottat renten på statspapirer … og den har gått ned! Aiaiai.

Og enda blir det mere morro. Øverst skrev jeg at pengene som investor går inn med settes i banken. Veeeel det er ikke helt sant. Det som antakelig har skjedd i vårt tilfelle er at disse pengene har blitt investert i sikre obligasjoner (for at man skal få litt høyere rente enn bankinnskudd). Men, som vi vet, det som så ut som sikre obligasjoner i vår, har vist seg å være høyst usikre obligasjoner i høst. Dermed er dette ‘bankinnskuddet’ også i trøbbel. Og kommunene må skyte inn mere penger for å holde hjulene i gang.

Here endeth the lesson!

Det som synes åpenbart er at dette er noe kommuner burde holde seg langt unna. Jeg har lest prospektet og der står det i alle fall tre ganger at dette er en investering for sofistikerte og erfarne investorer som er villige til å tape hele eller deler av investeringen.

Mere om hvordan krisen utfoldet seg tidlig i høst kan finnes her eller hos Reuters.

Hva skjer nå? Vel tipper det blir noen ledige rådmannstillinger i Nordland om ikke lenge. Skal vi tippe i Narvik aller først? Samt blir det nok ledig både på meglerbordet og på toppen i Terra.

Bohinens tårer

Jeg ser min tidligere ‘lagkamerat’ i FK Langnes, Mr Bohinen, ikke er helt fornøyd med Branns Erik Huseklepp. I følge Bergensavisen har han sendt tekstmeldingen ‘Håper du klarer å smile hele veien til banken‘ etter at han mener Stabæk er blitt ført bak lyset. Det har han sikkert rett i, for han har jo selv god erfaring fra å føre klubber bak lyset, mens han selv ‘ler hele veien til banken’ (eller som de skrev der borte: ‘And that means the player himself will be laughing all the way to the bank today‘).

Det er selvfølgelig flott at han fikk en kjempegevinst i sin tid ved å signere for Blackburn, men han burde kanskje være litt forsiktig i sin kritikk av andre.

Oppdatering: Bohinens oppførsel blir jo enda merkeligere etter å ha lest historien om hvordan de vrir seg unna en ny kontrakt med Mike Kjølø. Eller som Nettavisen refererer: - Det er en kynisk verden vi lever i. Vi driver ingen sosial anstalt, svarte Lars Bohinen på kritikken.

Spaghettisanking

Jeg har alltid lurt paa hvor spaghettien kommer fra. Ikke lenger:

Neste uke: Lasagneskjaering

Paa tide aa innfoere litt realfag i journalistutdanningen?

Fra dagens Dagbladet paa nett:

Ifølge Anders Thor ved det svenske standardiseringsinstituttet (SIS) skal fire av de syv grunnenhetene i det metriske systemet få nye definisjoner - kilogram, ampere, kelvin og mol.

- Ta kilogram for eksempel. Den originale prototypen er gammel og har mistet noe vekt, derfor blir den nå erstattet med massen av karbonsyreatomer, som forblir den samme, sier Thor til Dagbladet.no.

Det kan jo godt hende det er svensken ved det svenske standardiseringsinstituttet som burde ta seg en kjemitime eller to, men Dagbladets standardiseringsreporter burde vel plukket dette opp foer det kom paa trykk. For ordens skyld, naar vi snakker om grunnstoffer er det snakk om atomer. Syrer (som karbonsyre - populaert kalt kullsyre) bestaar av molekyler.

Det morsomste jeg har lest i dag

Fra den hysterisk morsomme Dilbert-bloggen:
I was just talking to a friend who said he booked a trip to Ireland on Aer Lingus. This made me wonder what would happen if that airline merged with, oh, let’s say Continental Airlines. This new company, potentially named Conaerlingus, would get people’s attention. But would you be concerned about your flight going down?

Og han fortsetter
For some reason this reminds me of one of the great mysteries of life: Why do attractive women pay for massages? For most of us, there’s a good reason we pay another human to rub us for an hour. If we didn’t offer money, or reciprocate with some rubbing of our own, no one would take the job. But if you are a hot woman, lots of people would volunteer to spend an hour rubbing your nearly naked body for free. So in a sense, an attractive woman isn’t paying for the same thing everyone else is. For her, the massage is always free, and she’s paying someone to pretend it isn’t.