For omlag to aar siden gikk jeg til innkjoep av en ny ryggsekk for aa ha med meg til fjells paa snoebretturer. Jeg gikk tilslutt for en Osprey Switch 40L. Og det har vist seg aa vaere et godt valg. Den har fyllt sin rolle meget bra saalangt. Den er stor nok til aa ta med seg alt man kunne trenge paa lange dagsturer, og til og med korte overnattingsturer. Men likevel kompakt nok til at jeg slipper aa ta den av meg i skiheisen. I tillegg er det eget system for drikkepose, fester for ski og snoebrett og godt med lommer for diverse utstyr.

Etter to sesongers hard bruk ble det imidlertid et lite hull bak paa sekken. Jeg tok sekken med tilbake der jeg kjoepte den. Den ble sendt tilbake til fabrikken og etter et par uker fikk jeg beskjed om at sekken ikke lot seg reparere, men jeg skulle faa en ny sekk i stedet. Ingen spoersmaal, og ingen kostnad.

Sjansen er stor for at jeg ser foerst paa Osprey ogsaa neste gang jeg skal ut aa handle ryggsekk.

Jeg sliter i alle fall med å tolke henne annerledes. I sin blogg hos NA24.no konkluderer hun

Med Høyre blir det ingen rushtidsavgift, først og fremst fordi behovet for å bruke bil ikke er et resultat av størrelsen på lommeboken din.

Gleder meg til Høyre kommer til det samme standpunktet når andre forbruksgoder skal fordeles.

Ja, ser man det. Ser ut som om SSB har våknet. I alle fall litt. Som jeg skrev om for en stund siden var siste spådom fra den kanten at boligprisene skulle opp 7,1% i år. Nå, holder det visst med 2,9%. Skal vi tippe at ved publisering av neste ‘Konjukturtendenser’ som vel kommer i mai er vi nede på 0%? Jeg får vel fastholde på mitt tips på -5% når regnskap skal gjøres opp i januar neste år.

I samme rapport spår de veldig høy lønnsvekst, 6%, samt økende inflasjon (oppe i 2,2% nå). Konklusjonen er likevel at Gjedrem kommer til å sette ned renta med 0,75%. Er det en trykkfeil? Vet ikke helt tidshorisonten på den spådommen, men i år blir det i alle fall ikke. Denne bloggen tipper renta går opp ytterligere 0,25% før 2008 er omme.

Arve Knutsen, Gruppeleder Nordland KrF, etterlyser i dagens Rana Blad høyere investeringer samferdsel i distriktene. Noe det er vanskelig å være uenig i om man har ferdes langs E6 på Helgeland. Han kvalfiserer dog til dagens sitat med dette gullkornet:

Det nylig såkalte «børskrakket» førte til at den norske staten tapte rundt regnet 16 milliarder kroner på ett døgn – i alle fall på papiret – midler som kunne vært brukt til investering i framtidig infrastruktur rundt om i det ganske land.

Er det virkelig mangel på penger som stopper investeringene?

Polarsirkelen friluftsråd har brukt det siste året på å samle forslag til turer på Helgeland. Turbok på nett ble offentliggjort i dag. Her er det mange godbiter for friluftsinteresserte, og jeg anbefaler alle som er glad i fjell og mark å ta en titt. Jeg ser de har fått med seg min favorittur fra hytta vår i Umbukta opp på Krabbfjellet.

Jeg har noen forslag og ønsker for hvordan boka kan bli enda bedre:
1) Som ‘ivrig’ frikjører hadde det vært flott med en egen toppturer-kategori for vinterturer. Og da spesielt kanskje de toppene som passer aller best for frikjøring.
2) Søking etter tur fungerer greit. Men det kan bli enda bedre ved at på ‘resultat-siden’ kommer ikke bare tittel, men også en kort beskrivelse opp (ref søk hos google).
3) Hver tur kunne kanskje hatt en karakter/vanskelighetsgrad. Som for eksempel som hos keadventure. De graderer turene fra 1 til 12 etter hvor tøff man må være.
4) En utvidelse kunne kanskje være å også legge rutene, eller i alle fall start/mål for hver tur, inn i et nettkart, feks google maps eller google earth. Det er flott med det kartet som allerede ligger inne, men det er ikke så enkelt for folk som ikke er lokalkjente å vite hvor kartsnutten er hentet fra.
5) Det hadde vært flott med en kategori som heter ‘Transport’. Altså hvilke turer man kan komme seg på ved hjelp av kollektivtransport og hvilke turer man trenger egen bil/transport for å gjennomføre. Lenker til rutetabeller, priser osv er jo da nyttig.

Gleder meg til å ta boka i bruk.

God tur!

Min kollega Espen Andersen ved BI kronikkerer i dagens Aftenposten om avisenes nye hverdag med konkurranse fra nettet. Michael Rosenblum har noen tips for hva de store TV-kanalene burde gjøre i den nye mediehverdagen:

Burn the TV-stations to the ground

Det bør vel være velkjent for de fleste at prisen man betaler for en leilighet i dag er lik budet man får akseptert PLUSS andel av fellesgjeld (som jo i mange tilfeller er betydelig). Det ser imidlertid ut til at dette har gått takstmenn hus (pun intended) forbi. Hvordan kan jeg si det? Vel, når man får en takst på en leilighet, får man en verditakst og en lånetakst. Verditaksten er takstmannens gjetning på hvor mye leiligheten er verdt ut fra dagens markedsforhold. Lånetakst er en litt mer forsiktig vurdering, som tradisjonelt ble brukt av banken for å vurdere sikkerheten av boligen. Lånetakst ligger vanligvis 10%-20% lavere enn verditakst.

For eksempel denne 2-roms leiligheten på Sofienberg. Her er verditakst lik 1.820.000 og lånetakst 1.550.000. Leiligheten har en liten netto fellesformue, så la oss glemme den. Altså er lånetakst ca 15% lavere enn verditakst.

Ute på Finn ligger det også et lignende krypinn på Skullerud. Her er verditakst 370.000 og låneverdi 315.000. Ja, låneverdi 15% lavere enn verditakst og alt i orden? Nei! For her følger det med en fellesgjeld på 1.141.000. Så verditakst er egentlig 1.511.000 mens låneverdien blir anslått til å være 1.456.000. Altså låneverdi bare 4% lavere enn verditakst. Dette eksempelet på fenomenet er ikke enestående.

Forhåpentligvis er bankene som låner ut penger til disse prosjektene klar over dette. Men jeg lurer fælt på hvordan takstmenn (for de er vel stort sett menn?) kan holde på på denne måten. Noen som har noen ideer?

Starten på det nye året har gitt nettavisene mulighet til igjen å ringe rundt til meglere, akademikere og andre som spår i boligpriser. På toppen av optimistlista finner vi (kanskje litt overraskende), SSB ved Ådne Cappelen. Hele 7,1 % skal prisene opp i år. Lurer på hva Herr Cappelen har i frokostblandingen. Må være sterke saker. Nedenfor er forøvrig en graf som viser hvor treffsikre SSB har vært i sine prognoser de siste årene. Tallene er hentet fra konjunkturraporten.
Boligprisprognoser

Meglerforeningene er litt mer beskjedne, men melder fortsatt om vekst på rundt 3-5% i prisene i 2008.

Akademikerne, representert ved Professor Ola Honningdal Grytten, er litt mer forsiktige og spår nedgang over de neste årene.

For meg er det åpenbart at prisene vil falle. Skal vi tippe rundt 5% for 2008? Men det kan jo hende jeg tar feil. Uansett, jeg lar Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, få siste ord: ‘- Det vil alltid være pessimister og bolig-”forståsegpåere” som tror prisene skal falle, men det har ikke skjedd i min tid, sier NEF-direktøren som har sittet i sjefstolen siden 1996.‘

Jeg har med forundring fulgt utviklingen i boligprisene i Oslo og i andre byer over de siste årene. Det ser vel nå ut som om dommedagsprofetene endelig får rett. Vi er inne i et krakk. Spørsmålet er bare hvor dypt prisene vil falle.

Boligpriskrakk er forskjellig fra for eksempel børskrakk på den måten at prisene faller over lang tid, over flere år. Det er ingen ‘black monday’ som man kan ha på børsen. Så regn med fallende priser i 2008 og 2009 og kanskje lengre.

Et eksempel på boblepris er konseptet ‘Living in a box‘ på Majorstua i Oslo. Det ligger nå en ‘lys og praktisk 1-roms‘ på finn.no. Hvordan en 13 kvadratmeter liten leilighet kan kalles praktisk vet vel bare eiendomsmeglere. Uansett, prisantydningen er 390.000. Felleskostnader er oppgitt til 4589 per måned (som sikkert ikke inkluderer den siste rentehevningen til Norges Bank). De inkluderer dog ‘Nedbataling av renter’, hva nå enn det er. Om ikke lenge skal fellesgjelden betales tilbake. Da blir regnestykket per måned (om vi regner med ca 7% lånerente):
Husleie inkl renter på fellesgjeld: 4589 (oppgitt i annonsen - vil nok øke etterhvert, om ikke allerede)
Avdrag fellesgjeld (726.000 over 30 år): 2017 (antar for enkelthet serielån)
Finansiering av innskudd over 30 år: ca 2500 (annuitet)
Sum boutgifter per måned: ca 9100 (eller rundt 7300 om skattefradrag for renteutgifter tas med).

Det jeg ikke forstår er hvem som er villig til å betale dette for å bo i en ‘box’. På 13 kvadratmeter. Skal vi tippe at denne leiligheten går ‘gratis’ om et år? Altså at innskuddet er lik null? Det er jo i så fall synd for dem som sitter med disse leilighetene, men det manglet jo ikke akkurat på advarsler.

‘Investment Dealers are excited to announce the newest structured finance product - Constant Obligation Leveraged Originated STructured Oscillating MoneY Bridged Asset GuaranteeS, or COLOSTOMY BAGS.

Designed to accommodate the most sophisticated investment strategies, Colostomy Bags contain the equity tranches of Structured High Interest Taxable Derivatives, or SH IT, and are leveraged an infinite amount of times through the innovative use of derivatives.

‘Its an actively managed, unlimited liability, open ended investment with no maturity date, which pays LIBOR plus 5,000 and has no correlation to traditional investments’ said a spokesman for the Investment Dealer who engineered the product. ‘It’s based on a CDO structure, but it’s designed to default BEFORE the first coupon payment, which you’ll agree has no correlation with stodgy traditional investments and is a perfect fit for portable alpha strategies’. Following the default, each month more leverage is added to the structure to pay for the coupon and the Dealer’s fees which are set at 80%. ‘We feel the fees are reasonable, given the adrenaline rush you’ll get each month attempting to mark these’.

The Colostomy Bags carry a AAAA rating, based on the rating agencies opinion that they are even safer than Treasuries. ‘You can’t use traditional credit analysis to value these babies, no sir-ree’, said a spokesman for a rating agency. ‘Just like Icelandic Banks, we give them the highest rating because you just know that the Fed will bail out all the hedgies who buy these things. And the best part is, the beauty of this structure is that the loss given default is NEGATIVE, so by extension we feel that the CDS will trade through Treasuries’. Inhaling deeply on a fatty, he continued, ‘We’ve been tinkering with our model, which served us well for Enron and the Telecoms in ‘02, and our stress testing shows that the probability of loss in the senior tranche is close to zero’.

A real money investor, huddled high-up on a windowsill outside his office, said he remained optimistic about holding the Colostomy Bags, but was a bit concerned with the 95% decline in value on the first day they traded. ‘We’ve taken a bit of a haircut on these but I’m waiting to see the first servicer report, which should arrive in a few months. At first I was annoyed that the dealer who sold them to me refused to make a market in them, but that makes my job easier since I’m not tempted to sell’.

We located a hedge fund manager at a due diligence meeting in the VIP room at Score’s. He said he was skeptical of the structure at first, but was dared into buying it by a fixed income salesman. “He said to me, ‘what’s wrong with you, its quadruple A-rated, just buy it, what are you a pu ssy?’ He also said it was going into ‘an index’ (although he didn’t say which one). But that was good enough for me, bro, as most our funds belong to clients anyway’.

Portfolio.com har en fantastisk visuell forklaringen av CDO’s (Collateralized Debt Obligations). Disse instrumentene har hovedrollen i de store problemene finanshusene i USA har om dagen. Anbefales.

Terraskandalen er foreløpig siste runde i en rekke små og store skandaler når det gjelder langsiktig sparing. Bankene har solgt diverse spareprodukter som har vist seg å ikke være spesielt gode for sparerne. I dag kom jeg over en post hos indexuniverse som viser at det går an å investere i en portefølje som inneholder aksjer fra hele verden, samt obligasjoner, eiendom og råvarer, og bare betale 0,13% per år i forvaltingshonorar. Ja, det er ikke noe kommafeil, 0,13% total kostnad for forvaltning.

Dette er hva folk flest (og våre kommuner) bør investere i. Det er brede indekser til lave kostnader. Så kan man justere risikoen ved å velge høy andel obligasjonsindekser om man er litt konservativ, eller høy andel investering i nye markeder eller i vekstselskaper om man ønsker litt mer risiko.

Det begynner å bli dyrt når for eksempel Skagen skal ha 1% pluss 10% av fortjeneste utover 6% for sitt Skagen Vekst eller når DnB NOR normalt krever 2% (og opp til 3%) for sitt Aktiv Aksje. Forvalterne skal være meget dyktige for å forsvare kostnader som er mer enn 10 ganger høyere enn indeksfondene.

I etterkant av Terra-saken er det mange som er etterpåkloke. Enkelte var imidlertid rimelige kloke på forhånd også. Tanta hos Calculated Risk skrev dette i begynnelsen av juni i år, altså FØR Terra reiste nordover for å anbefale Citigroup sine hedgefond.

Det er litt rørende å lese hva den ansvarlige for New Mexico’s investeringer sier om investeringen:

“We got very interested in them just because a broker brought them to our attention,” Chippeaux, 50, says. She says the investment is worth the risk because the fund may be able to get higher returns than it can from bonds. The council has purchased equity tranches from Bear Stearns, Citigroup (sic), Merrill Lynch and Morgan Stanley.

The council is relying on advice from bankers who are selling the CDOs, Chippeaux says. “We manage risk through who we invest with,” she says. “I don’t have a lot of control over individual pieces of the subprime.”…

Høres kjent ut? Vel, les hele posten (og alle de andre glimrende postene hos Calculated Risk). De har fått med seg hva som har skjedd i våre Nordlandskommuner også. Bare håper kommuner, og ikke minst, privatpersoner lærer at det bankene vil selge først og fremst gagner banken.

…kommer fra Sten A. Andersen i Norsk Rack Grossister (som overraskende nok ikke ser ut til å he egen hjemmeside).

I et intervju gjengitt hos side2.no diskuterer de Radioheads siste vri med å la publikum laste ned sin sisite plate og selv velge hvor mye de vil betale for den. Herr Andersen oppfordrer til boikott av Radiohead fordi de visstnok ødelegger for platebransjen nye artister og band:

- Det er å undergrave oss som jobber i denne bransjen her. Vi må ha noe å leve av for å jobbe videre og få fram nye, uetablerte artister. Hvis man skal hoppe bukk over den etablerte bransjen så kan Radiohead gjøre det, men hva med nye artister og band? De kan ikke gjøre det slik.

- Men det er jo flere artister som lanserer seg på andre plattformer enn fysisk plate først, gjennom eksempelvis eksklusive avtaler med iTunes eller mobilleverandører. Er dette annerledes?

- Det er ingen heldig utvikling det heller. Slippdatoen på det fysiske og det digitale produktet bør være den samme. Og hvis man begynner å få tre måneders gap så kan man legge ned hele bransjen.

- Har ikke du, som en del andre, tro på at det digitale markedet kommer til å ta over for det fysiske?

- Jeg tenker litt lengre enn nesa rekker. Jeg kan sikkert finne på noe annet å gjøre, men jeg tror det kan være uheldig hvis man skal begynne med en sånn digital verden, og at folk tenker at alt som ikke er fysisk skal være gratis. Det er enkelte aktører som virker å tro det.

Ja, huff, tenk om vi fikk en sånn digital verden hvor folk ikke går på bensinstasjonen for å kjøpe musikken sin.

En, i finanskretser i alle fall, kjent roman kalt Liar’s poker av Micheal Lewis beskriver livet som obligasjonsmegler på Wall Street og i London på 80-tallet. Den kan anbefales for alle som er litt interessert i den såkalte Terra-saken. ‘Hovepersonen’ i boken er obligasjonsmeglerne til Salomon Brothers i London.

Noen utdrag fra boka
Om nyvinningen verdipapiriserte boliglån (Collaterlized Mortgange Obligations - CMO):
Som for enhver innovasjon, nyvinningen skapte enorme inntekter for skaperne, Salomon Brothers og First Boston (en annet stort amerikansk meglerhus). Men samtidig skapte verdipapiriseringen ubalanse i markedet for boliglånsobligasjoner som før hadde skapt muligheter for obligasjonsmeglerne. En megler kunne ikke lengre anta at disse obligasjonene var billige, da det nå var mange flere kjøpere. De nye kjøperne (altså de som nå kjøpte CMO) reduserte avkastningen for boliglånsobligasjoner. Disse obligasjonene ble, for første gang, dyre.

Om å selge obligasjoner:
Jeg er nå overbevist om at det verste en kan gjøre med en telefon, uten å bryte loven, er å ringe noen man ikke kjenner og prøve å selge noe denne personen ikke trenger.

Om en hedge-strategi
Meglerne sa jeg skulle si til min kunde at han burde kjøpe obligasjoner med lang løpetid i AT&T (note: USAs Telenor), og samtidig selge statsobligasjoner med like lang løpetid. Dermed unngår man å være avhengig av obligasjonsmarkedet generelt, og kan innkassere gevinst når AT&T gir høyere avkastning enn statsobligasjonene. Det hørtes komplisert ut. Jeg ville være forsiktig. Jeg spurte om dette var risikabelt. Slapp av sa megleren. Kunden din vil få god avkastning…
(note: kunden i dette tilfellet tapte $65000 over natta på en investering på $3 mill)
… det var èn behagelig måte å se situasjonen på. Kunden min likte ikke å tape penger, men det var hans feil ikke min. Loven i obligasjonsmarkedet er caveat emptor, latin for ‘kjøper vær forsiktig!’. Jeg mener, han måtte ikke tro meg når jeg sa at AT&T-obligasjoner var en god ide. Uansett, hvem ble skadelidende bortsett fra kunden min (note: kunden var her en tysker som jobbet for en østerrisk bank)? Det var et viktig spørsmål fordi det viser hvordan slike katastrofer ble sett på hos Salomon. Tyskerens bank hadde tapt seksti tusen dollar. Bankens eiere, den østeriske stat, var derfor taperne. Tar vi det et skritt vidrere vil det si de østeriske skattebetalerne. Men sammenlignet med verdien av alle eiendelene i landet totalt sett, var seksti tusen dollar a latterlig liten sum. Med andre ord, det var hardt å ha sympati med andre enn han som gjennomførte handlene. Og han var delvis skyldig.

Fritt oversatt fra Engelsk. Som sagt les boka!

For vår lille historie er det bare å bytte ut CMO med TOB, London med London, Salomon med Citigroup og tysker i østerisk bank med rådmann fra Nordland.

Tilslutt. Hva skjedde med Salomon Brothers? Jo de ble i 1998 kjøpt opp av Citigroup!

Terra-saken er vel kjent for de aller fleste nå. Fire kommuner i Nordland har satset fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen på investeringer hos Citibank, meglet av Terra.

Det virker (i media i alle fall) som om mange ikke skjønner helt hva investeringene går ut på. Velkommen til ‘Innføring i Tender Option Bonds - TOB’.

Litt bakgrunn:
I USA kan stater og kommuner utstede obligasjoner (altså låne penger) hvor rentene er skattefrie. Renter på obligasjoner utstedt av selskaper og sentralbanken må investorene betale skatt av (35%). Investorer vil kreve like høy avkastning etter skatt for alle obligasjoner som har samme risiko. Dermed kan kommuner utstede obligasjoner med lavere rente enn selskaper. I utgangspunktet burde denne renteforskjellen være lik skattesatsen (altså om et selskap må betale 10% rente, skal en kommune kunne få låne penger til 6.5% rente - utlånerne sitter da begge igjen med 6.5% etter skatt). Historisk sett har det vist seg at forskjellen er litt mindre enn skattesatsen for obligasjoner med lang løpetid (altså kommunene må betale feks 7% i vårt eksempel), mens dette korrigerer seg når det er kort tid igjen til innløsning (altså er renteforskjellen ‘riktig’ i forhold til skattesatsen for obligasjoner som snart skal innløses). Det betyr at man kan tjene penger ved å kjøpe disse obligasjonene med lang løpetid.

Dette ble oppdaget for lenge siden, og de store investorene i USA har tjent penger på dette i over 20 år.

Så til selve handelen:
Investorer skyter inn penger (la oss si 451 million) som blir satt i banken. En forvalter (Citibank) oppretter deretter en stiftelse som bruker dette bankinnskuddet som sikkerhet for å utstede obligasjoner (altså låne penger) med kort løpetid. I vårt tilfelle låner de 8 ganger innsatsen (altså 3.6 milliard). Disse pengene blir så brukt til å kjøpe obligasjoner med lang løpetid, altså de som ga høyere avkastning enn de ‘burde’. Stiftelsen tjener da forskjellen mellom avkastningen på obligasjonene med kort løpetid og avkastningen på obligasjonene med lang løpetid. Dette blir da betalt tilbake til investor etter at forvalter har tatt sitt honorar. I tillegg får investor renter på pengene som står i banken.

En stor risiko man har er renterisiko. Obligasjoner har fast rente, og dersom renten går opp, blir det dyrere å refinansiere de lånte pengene, mens de obligasjonene man har kjøpt (med lang løpetid) fortsatt gir den samme (lave) renten. Denne risikoen blir forsøkt eliminert ved at man inngår en avtale med en tredjepart om å betale inn en fastrente (altså den renten man regner med å motta fra obligasjonene man har kjøpt) og få utbetalt en flytende rente (altså den renten man regner med å måtte betale for de pengene man har lånt). Et såkalt rentebytte. Rentebyttet gjøres imidlertid i henhold til rentene på statspapirer (eller LIBOR - renten som banker betaler for å låne seg imellom - dvs renten som inkluderer skatt). Historisk sett har renten med og uten skattefordelen fulgt hverandre nøye (altså vært nøyaktig like etter at man har tatt hensyn til skatten).

Dermed skulle den eneste risikoen i hele denne kabalen være at kommunene i USA begynte å gå konkurs. Altså meget liten.

Så, hva gikk galt:
Det som da skjedde denne høsten var en serie uheldig ting. Først ble det oppdaget at bankene i USA har vært fryktelig slepphente med å låne ut penger til boliger. Mange begynner å få problemer med å betale tilbake, og bankene får dermed store tap. Det som forværrer problemet er at mange av lånene er pakket om, verdipapirisert (altså gjort om til verdipapirer) og solgt videre til andre investorer. Et av problemene har vært å vite hvem som sitter på tapene. Det viste seg også at bankene delvis har lovet å kjøpe lånene tilbake dersom det skulle vise seg at de faller i verdi. Dermed var det vanskelig å finne ut hvor stor eksponering den enkelt bank hadde. Bankene begynte nå å bli nervøse for å låne ut penger til hverandre.

Så hva skjer. Plutselig ingen som ville kjøpe de verdipapiriserte boliglånene. Bankene ble sittende med disse i fanget, og trengte å skaffe penger fra andre steder. Når man ikke kan selge det man vil, selger man det man kan. Så da ble aksjer og også obligasjoner utstedt av kommuner solgt. Noe som medført kraftig nedgang i prisene. Andre investorer ble nervøse, og solgte mere aksjer og mere obligasjoner for å kjøpe det sikreste som fins, nemlig sertifikater utstedt av sentralbanken. Prisen på dem gikk dermed opp (eller tilsvarende - rentene gikk ned).

Her kommer våre kjære TOBs inn i bildet igjen. Hva har skjedd siden sist. Jo, prisen på våre obligasjoner har gått ned. Ai. Prisen for å låne penger har gått opp. Aiai. Men heldigvis har vi delvis sikret oss gjennom vårt rentebytte. Eller, vent litt. Der skulle vi mottat renten på statspapirer … og den har gått ned! Aiaiai.

Og enda blir det mere morro. Øverst skrev jeg at pengene som investor går inn med settes i banken. Veeeel det er ikke helt sant. Det som antakelig har skjedd i vårt tilfelle er at disse pengene har blitt investert i sikre obligasjoner (for at man skal få litt høyere rente enn bankinnskudd). Men, som vi vet, det som så ut som sikre obligasjoner i vår, har vist seg å være høyst usikre obligasjoner i høst. Dermed er dette ‘bankinnskuddet’ også i trøbbel. Og kommunene må skyte inn mere penger for å holde hjulene i gang.

Here endeth the lesson!

Det som synes åpenbart er at dette er noe kommuner burde holde seg langt unna. Jeg har lest prospektet og der står det i alle fall tre ganger at dette er en investering for sofistikerte og erfarne investorer som er villige til å tape hele eller deler av investeringen.

Mere om hvordan krisen utfoldet seg tidlig i høst kan finnes her eller hos Reuters.

Hva skjer nå? Vel tipper det blir noen ledige rådmannstillinger i Nordland om ikke lenge. Skal vi tippe i Narvik aller først? Samt blir det nok ledig både på meglerbordet og på toppen i Terra.

Jeg ser min tidligere ‘lagkamerat’ i FK Langnes, Mr Bohinen, ikke er helt fornøyd med Branns Erik Huseklepp. I følge Bergensavisen har han sendt tekstmeldingen ‘Håper du klarer å smile hele veien til banken‘ etter at han mener Stabæk er blitt ført bak lyset. Det har han sikkert rett i, for han har jo selv god erfaring fra å føre klubber bak lyset, mens han selv ‘ler hele veien til banken’ (eller som de skrev der borte: ‘And that means the player himself will be laughing all the way to the bank today‘).

Det er selvfølgelig flott at han fikk en kjempegevinst i sin tid ved å signere for Blackburn, men han burde kanskje være litt forsiktig i sin kritikk av andre.

Oppdatering: Bohinens oppførsel blir jo enda merkeligere etter å ha lest historien om hvordan de vrir seg unna en ny kontrakt med Mike Kjølø. Eller som Nettavisen refererer: - Det er en kynisk verden vi lever i. Vi driver ingen sosial anstalt, svarte Lars Bohinen på kritikken.

Jeg har alltid lurt paa hvor spaghettien kommer fra. Ikke lenger:

Neste uke: Lasagneskjaering

Fra dagens Dagbladet paa nett:

Ifølge Anders Thor ved det svenske standardiseringsinstituttet (SIS) skal fire av de syv grunnenhetene i det metriske systemet få nye definisjoner - kilogram, ampere, kelvin og mol.

- Ta kilogram for eksempel. Den originale prototypen er gammel og har mistet noe vekt, derfor blir den nå erstattet med massen av karbonsyreatomer, som forblir den samme, sier Thor til Dagbladet.no.

Det kan jo godt hende det er svensken ved det svenske standardiseringsinstituttet som burde ta seg en kjemitime eller to, men Dagbladets standardiseringsreporter burde vel plukket dette opp foer det kom paa trykk. For ordens skyld, naar vi snakker om grunnstoffer er det snakk om atomer. Syrer (som karbonsyre - populaert kalt kullsyre) bestaar av molekyler.

Fra den hysterisk morsomme Dilbert-bloggen:
I was just talking to a friend who said he booked a trip to Ireland on Aer Lingus. This made me wonder what would happen if that airline merged with, oh, let’s say Continental Airlines. This new company, potentially named Conaerlingus, would get people’s attention. But would you be concerned about your flight going down?

Og han fortsetter
For some reason this reminds me of one of the great mysteries of life: Why do attractive women pay for massages? For most of us, there’s a good reason we pay another human to rub us for an hour. If we didn’t offer money, or reciprocate with some rubbing of our own, no one would take the job. But if you are a hot woman, lots of people would volunteer to spend an hour rubbing your nearly naked body for free. So in a sense, an attractive woman isn’t paying for the same thing everyone else is. For her, the massage is always free, and she’s paying someone to pretend it isn’t.

Jeg trodde bankenes råsalg av dyre tapsbringende ’spareprodukter’ som aksjeindeksobligasjoner og lignende var over etter all negativ omtale i media. Ser til min fornøyelse (men andres fortvilelse?) at DnBNOR prøver seg fortsatt. Det kan da ikke være flere idioter igjen som vil investere i dette? De sier det jo så vakkert selv i DnBNOR BMA Prospekt:

Forventet avkastning
Vi har tatt i bruk statistiske metoder for å beregne forventet avkastning. Basert på dette er vårt anslag på forventet avkastning for DnB NOR Markedsnøytral 2007/2010 ca. 7,06 % pr. år, som tilsvarer en avkastning på 22,71 % av innskuddsbeløpet ved bindingstidens utløp.

Lånefinansiering
Som et eksempel kan vi bruke en investering på kr 207.250. Etter at det er gjort fradrag for etableringsomkostninger for innskuddet med kr 6.000, etableringsomkostninger for lånet og depotgebyr på samlet kr 1.250 vil innskuddet utgjøre kr 200.000. Kr 200.000 lånefinansieres med en fastrente på 6,65 % p.a (eff. rente 7,29 %), mens resterende kr 7.250 dekkes av investors egenkapital. Med samlede rentekostnader på kr 39.900 pluss månedlige termingebyr på kr 30 må tilleggsbeløpet/avkastningen være, i tråd med beregningsmetodikken gjengitt i kontoavtalens del C, minst 24,13 % for at investeringen skal bli lønnsom.

For å oppsummmere: Man forventer altså negativ avkastning (22,71% - 24,13%), og det før man tar hensyn til etableringskostnader (kr 7250 i DnBNORs eksempel). Hvem er det som klarer å markedsføre slikt? Og hvem i alle dager er kjøperne?

Economist viser oss det vi allerede vet. Vi er en nasjon av nerder.

(stjålet fra Naked Shorts)

Etter de siste dagers oppslag om barnetrygd og kontantstøtt som flommer ut til polakker, men ikke til nordmenn i utlandet, og i lys av Bekkemellems mannspanel tenkte jeg det kunne passe å skrive noen ord om mine erfaringer som nordmann i utlandet og møte med norske offentlige myndigheter.

Da jeg Emilie ble født for to år siden var det to ting som måtte ordnes. For det første trenger Emilie eget Pass for å kunne reise hjem på besøk til besteforeldre og oldeforeldre. For det andre måtte vi få orden på våre krav som medlem av Folketrygden, altså pappapermisjon, barnetrygd og senere kontantstøtte. Jeg så for meg at det meste av dette skulle komme mer eller mindre automatisk etter å meldt fra til folkeregisteret at jeg var blitt pappa. Det gjorde det ikke.

Det første på lista var å få utstedt Pass slik at vi kunne reise. Da måtte vi først søke om statsborgerskap. Emilie var nemlig ikke norsk statsborger da kun faren var norsk. Når moren er norsk er vistnok dette automatisk. Hvorfor det er forskjell kan kanskje Bekkemellem svare på. Etter at søknad ble sendt og behandlet, måtte vi så søke om personnummer. Dette ble ikke automatisk tildelt sammen med statsborgerskapet. Greit nok, men enda noen uker papirarbeid og saksbehandlig. Litt samordning her hadde kanskje vært effektivt. Når alt dette var på plass kunne vi endelig søke om pass. Passet ble utstedt nøyaktig 8 måneder etter fødselen. Før den tid var vi altså strandet i Frankrike.

Så var det over til trygdekontoret for å kreve pappapermisjon, barnetrygd og kontantstøtte. Her ble tre separate krav fylt ut og sendt inn. Krav om pappapermisjon og kontantstøtte ble avslått. Blant annet ble det vist til at barnet ikke bor i Norge og at vi dermed ikke hadde rett til stønader. Men ‘kravet er ikke vurdert opp mot EØS-reglene’ sto det i avslaget. Vel, det var jo nettopp derfor jeg søkte. Det var jo fantastisk å avslå kravene uten å sjekke nettopp EØS-reglene.

Etter en runde med klager ble først kontantstøtten innvilget. Klagen på pappapermisjon ble glemt og etter et halvt år uten noe tilbakemelding ringte jeg for å høre hva som skjedde med klagen min (da de mottok klagen fikk jeg beskjed om at det var 6 måneders behandligstid på slike klager). Heldigvis for meg gikk min arbeidsgiver med på å betale ut lønn under permisjonstiden uten å vite om det ville bli refundert av trygdekontoret. Min saksbehandler var ikke tilgjenglig, så jeg måtte vennligst ringe tilbake senere. Email hadde de visst ikke. Etter noen få dager kom det brev hvor de beklaget at det tok så lang tid, men de ville ha mer informasjon om min arbeidssituasjon før de kunne behandle klagen. Og dette var altså 7 måneder etter at klagen ble sendt. Jeg sendte inn det de ba om og pappapermisjon ble innvliget.

Krav om barnetrygd er fortsatt til behandlig. Det ble sendt for 14 måneder siden. Vi venter i spenning.

Etter å ha vært gjennom dette sitter jeg igjen med endel spørsmål. For eksempel, hva i alle dager gjør de i avdelingen NAV Utland? Er de eksperter på trygdekrav som gjelder personer i utlandet, og i så fall hvorfor blir ikke denne ekspertisen brukt? Etter å ha blitt sendt frem og tilbake mellom NAV Utland og NAV Grünerløkka (som er kontoret min arbeidsgiver hører til) virker det som om det er null kommunikasjon mellom disse to kontorene. Jeg som trygdemottaker må orientere og drive hele prosessen fremover. En annen ting jeg lurer på er om historien ville vært litt kortere om jeg var barnets mor. Det virker som om alle rettigheter automatisk tilfaller moren, og om det er pappa som krever noe, så går ting i stå.

Emilie hadde nylig sin to-årsdag, og er blitt storesøster til Lars. Vi håper hun får se barnetrygden sin før konfirmasjonen, og at Lars kanskje blir behandlet litt mer effektivt da vi kan vise til prosessen Emilie har vært gjennom. Men vi er ikke veldig optimistiske.

Facebookfeberen begynner kanskje aa gi seg naa. At de har vaert geniale paa mange strategiske omraader kan vel alle vaere enige om. En ting jeg oppdaget i dag var at de tilbyr en ‘bonus’ paa ca kr 3500 (USD600) per maaned for alle ansatte som bor mindre enn 1600 meter (one mile) unna hovedkontoret. Det har jeg aldri hoert om foer, men hoeres jo veldig lurt ut. Det sikrer at ansatte ikke blir forsinket/stresset/kaster bort tid med pendling, at de kan vaere raskt paa pletten om noe skulle skje samt at det er veldig miljoevennlig. Noen for Norge?

(via Chuqui)

Jeg ser Robert Shiller gjester Oslo i disse dager. Det blir nok et laererikt moete for mange haaper jeg. Som jeg skrev om for en stund siden spaar han en kraftig nedgang i boligprisene i USA og andre land. Mange norske medier ser ut til aa henge seg opp i at han spaar et fall paa 40%. Det gjoer han aldeles ikke. Det han sier er at i USA mellom 1990 og 1997 falt prisene 40%, og det er ikke utenkelig at det kan skje igjen. Men, uansett, hoer paa hva Shiller har aa si, og les boken hans.

Interessant tanke fra Alesina og Ichino. De foreslår at man skattelegger kvinner forskjellig fra menn, et puppefradrag. Vi velger jo å kvotere på bakgrunn av kjønn, så hvorfor ikke skattelegge menn hardere enn kvinner. Dersom det er enighet om at kvinner i utgangspunktet er diskriminert i arbeidslivet, vil kanskje en slik prismekanisme hjelpe til med å utligne forskjellene. Vi godtar jo forskjellige former for kvotering, så hvorfor ikke forskjellige skattesatser. For eksempel lavere arbeidsgiveravgift for kvinner. Dermed vil det bli lettere (billigere) for arbeidsgivere å ansette og forfremme kvinner. Såvidt jeg har fått med meg har dette aldri vært seriøst diskutert i Norge. Noen som vet hvorfor?

At det gaar nedover med realfagene paa skolen om dagen, er vel noe alle er enige om. Noen synes det ikke er saa farlig, mens andre er litt bekymret. Det er kanskje slik at vordende journalister spesielt synes realfag er noe herk. Saa lenge man kan telle og summere enkle tall holder det kanskje. Vel, noen sliter ogsaa her, saa for aa hjelpe litt har jeg samlet noen tips. Foerste leksjon tar for seg oversetting av fryktelig vanskelige engelske ord.

To raise money - betyr aa skaffe penger (aa reise er noe man gjoer i ferien)
Billion - betyr milliard, altsaa 1000 million (og ikke billion)
Million milliard - er det samme som billiard (og langt fra kvadrillion)

Naa er det kanskje ikke saa viktig om journalister kan noe som helst om tall. Men da burde de la vaere aa skrive dem. Eventuelt erstatt alt som er over en million med ‘fantasilion’, saa skjoenner alle at de ikke har peiling samt at de faktisk har litt selvironi. Slik som det er naa virker det bare haaploest. Jeg vil jo tippe at de fleste ikke klarer aa ha noe forhold til et tall som billion.

Noen som har flere tips til journaliststanden vaar?

UPDATE
Bridge loan = Mellomfinansiering (og ikke brolån … lån til store infrastrukturprosjekter (motorveier, broer) går under ‘project finance’)
Business school = Handelshøyskole (Som i Norges Handelshøyskole … og ikke businesskole)
Behind on loan payments = For sen betaling (eller bak på lånet som vår venn i dn.no kaller det)

Boligprisene er stadig referert i media, og det er mange som har meninger om nivået. Vil de fortsette å vokse eller kommer det et krakk. Ikke så enkelt å vite. En som har sterke meninger om boligmarkedet i USA er Robert Shiller ved Yale-universitetet. Han ble (i alle fall litt) kjent da han ga ut boken Irrational Exuberance i 2001, bare uker før børskrakket. Han mente at aksjeprisene den gangen var alt for høye og baserte det blant annet på historiske sammenhenger mellom aksjepriser, overskudd og utbytte. I den andre versjon av boken snakker han om boligpriser. De har jo som kjent vokst ganske mye de siste årene. Jeg anbefaler alle med interesse for investeringer å lese boka.

Et bilde sier mer enn tusen ord, og et diagram som er ganske slående, er Shillers graf hvor han viser inflasjonsjusterte boligpriser over hundre år tilbake i tid. Vi ser prisene får seg en knekk rundt første verdenskrig, så en rask vekst rundt slutten av andre verdenskrig, og ellers litt opp og ned rundt samme nivå som i 1890. Så er det en kort boom and bust rundt 1980 og rundt 1990 før en den enorme veksten starter for alvor rundt 1997. Ganske likt Norge tenkte jeg, med det forbeholdet at de norske prisene kanskje ikke har vokst like dramatisk de siste årene. For morro skyld tenkte jeg det hadde vært interessant å lage en tilsvarende graf for Norge. Jeg har imidlertid bare funnet boligpriser tilbake til 1985 (fra www.nef.no). Det som slo meg var at de norske prisene startet den siste oppturen allerede i 1992 og veksten har i tillegg vært mye kraftigere enn den amerikanske.

Husk at dette er inflasjonsjusterte priser, så man kunne forvente at kurven tilnærmet flat (slik den var i USA i hundre år frem til 1997).

Lurer på hvor lenge det tar før norske medier rapporterer om folk som taper årslønner fordi de må selge høyt belånte boliger.

Som økonom er det ikke noe bedre enn fri konkurranse. Det gjelder selvfølgelig også på formidling av økonominyheter. Det viser seg kanskje spesielt i dag. Mens na24.no melder at bolligkrakket i USA er harmløst, advarer e24.no mot USA-nedtur som visstnok kommer til å ramme hardere enn tidligere. dn.no nøyer seg med å referere at økonomiske problemer i USA antakelig smitter lettere nå enn før. Topp-saken hos hegnar.no derimot slår med glede fast at den indonesiske Playboy-redaktøren ble frikjent for usømmelig oppførsel.

Leser vi mellom linjenen litt forskjellig politikk på de fire økonominettstedene: na24.no hyller amerikanerne, e24.no spår kapitalismens undergang og fordervelse, dn.no har sendt alle journalistene på påskeferie og klipper og limer etter beste evne, mens hegnar.no ikke bryr seg så lenge det har store pupper.

Ha en fantastisk påske